Fotspor

Historiske fotspor

Kommunene i Værnesregionen (Stjørdal, Selbu, Tydal, Meråker og Frosta) har en rik historie og flere steder med historiske fotspor knyttet til både norrøn tid, middelalder, samisk kultur og krigshistorie.
Her kommer noen få av disse fotsporene:

Værnes Kirke (Stjørdal)
  • Tidsperiode: Bygget ca. 1085–1150

  • Hva: En av Norges eldste steinkirker i kontinuerlig bruk. Kirken er romansk og ble antagelig bygget på et gammelt kultsted.

  • Historisk betydning: Kirken var en viktig maktarena i middelalderen og knyttet til kristningen av Trøndelag.


Hegra festning (Stjørdal)

  • Tidsperiode: Bygget 1908–1910, brukt under kampene i 1940

  • Hva: En fjellfestning bygget for å forsvare Norge mot et svensk angrep, men brukt under andre verdenskrig.

  • Historisk betydning: Kjent for motstanden mot den tyske invasjonen i april-mai 1940, ledet av major Hans Reidar Holtermann. En viktig del av norsk krigshistorie.


Selbuvotten (Selbu)
Selbuvotten er ikke bare en vottype – den er et kulturikon og et fantastisk eksempel på hvordan lokal håndverkstradisjon i en liten bygd som Selbu ble til nasjonalsymbol.

  • Første dokumenterte Selbuvott: 1857

  • Opphavskvinne: Marit Guldsetbrua Emstad (1841–1926), fra Innbygda i Selbu. Hun strikket det første paret votter med det nå ikoniske "Selburose"- mønsteret – en åttebladet stjerne som trolig har eldre røtter i nordisk dekor. Da hun bar dem til kirke, vakte de stor oppsikt og ble raskt populære.

Votter ble ofte strikket som kjærlighetsgaver og mange jenter i Selbu måtte ha med seg et stort antall vottepar i utstyrskisten før de giftet seg. Votter ble også brukt som medgift og byttemiddel i bygda og på markeder.
 

På 1900-tallet ble Selbuvotten masseprodusert og gikk fra å være lokal tradisjon til nasjonal merkevare gjennom organisert husflid og kooperativer. Votter ble eksportert og solgt i hele Norge og til utlandet. Rundt selvbergingsøkonomien under krig og krisetid ble Selbuvotten ekstra viktig.
 

Selbuvotten er i dag en del av norsk immateriell kulturarv. Selbu Husflidcentral en egen utstilling om Selbuvotten. Her vises gamle mønsterbøker, strikketøy og votter gjennom tidene.

Lær mer om den vakre Selbuvotten her

Selbu Husflidcentral

Foto: Selbu Husflidcentral


Frostatinget og Logtun Kirke (Frosta)

  • Tinghaugen: Minnested for Frostatinget, et av Norges eldste lagting, med monument reist i 1914.

  • Logtun kirkeruin: Kirkeruin fra 1100-tallet, tett knyttet til tinget. Symbol for tidlig lovverk og demokrati.

Frostatingsteinen: Minnestein med inngravert utdrag fra Frostatingsloven: "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes".
 

Klosterruinene på Tautra (Frosta)

  • Grunnlagt: 1207 av cisterciensermunker fra Lyse kloster ved Bergen.

  • Cistercienserne var en streng klosterorden som søkte ensomhet, bønn, arbeid og enkelhet.

  • Klosteret var viet til Jomfru Maria – typisk for cistercienserne.

  • Munkene brakte med seg jordbrukskunnskap, byggeteknikk og urtebruk.


Klosterruinene er fra 1200-tallet og viser rester av klosterkirken og klosterbygningene. Stedet ble forlatt etter reformasjonen i 1537, da klostrene i Norge ble oppløst. Mange steiner fra ruinen ble gjenbrukt til bygging i området. Det som står igjen i dag er fredet og åpent for publikum.

Her finner du mer informasjon om Klosterruinene

I 2006 flyttet cistercienser-nonner (trappistinner) til Tautra og grunnla et nytt kloster; Tautra Mariakloster, i moderne stil like ved ruinene.

De lever etter samme idealer: bønn, stillhet og arbeid – blant annet såpeproduksjon og urtedyrking. Klosteret er åpent for besøk og refleksjon, men med respekt for klosterlivets ro.

Få mer informasjon om klosteret her


Teksten er blant annet hentet fra ChatGPT og omformulert
FOTSPOR fra Leirfall helleristningsfelt i Hegra

På gården Hoset på Ytteråsen i Stjørdal kommune er det funnet et keltisk beslag i bronse i en kvinnegrav fra 900-tallet. Den indre delen av ornamentikken i beslaget er tatt opp i "samarbeidssymbolet til Stjørdal" som logo på sitteunderlag, ullpledd og Steinvikholm-akevitten