Økonomiske utsikter

DNBs sjeføkonom, Kjersti Haugland, deltok på vårt frokostmøte 14.februar. Dette sa hun om økonomiske utsikter.

DNB presenterte sine økonomiske utsikter på frokostmøtet på Scandic Hell 14. februar. I overkant av 40 deltakere var med på møtet. 

– Ser bedre ut enn for et halvt år siden

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB forteller om stor usikkerhet for norsk og internasjonal økonomi, men ting ser bedre ut enn de gjorde for et halvt år siden. 

-Vi tror vi ser en relativ myk landing i sikte, men usikkerheten er stor. Inflasjonen er i oppsving og renta vil trolig holde seg høy med rentehopp i mars og juni. Den vil slakke litt på våren 2024 og vi tror at tida med eksepsjonelt dårlige renter er over. Men geopolitikken med Russland og Kina mot Vesten er en joker når det kommer til de økonomiske utsiktene, sier Haugland. 

I overkant av 40 deltakere var med på frokostmøtet med DNB på Scandic Hell da sjeføkonom Kjersti Haugland presenterte økonomiske utsikter.

Effekter fra pandemien

Vi ser effektene etter pandemien. Folk har mer eller mindre ufrivillig spart, men har fortsatt igjen penger i “pandemisparekassa”. 

– Vi kjøpte enormt mange fysiske varer, og det gjorde vi i så stort monn. Sammen med myndighetstiltakene, bidro dette til at kjøpekrafta ble opprettholdt. Nå er vi tilbake før det pandemiske nivået. Vi har blitt vaksinert og har begynt å leve som normalt. Nå bruker vi også penger på tjenester, sier Haugland.

Kjøpekraften er der

– Kjøpekraften er der. Vi har penger, men vi vet ikke om vi kommer til å bruke dem eller fortsette å spare, sier Haugland.

DNB tror vi ender opp med et forbruk som faller litt tilbake i år, men at dette vil ta seg opp i andre halvdel av 2023. Det ligger også an til en lønnsvekst på 5 % i Europa og de tror at lønnsveksten i Norge vil havne rett under. Høy inflasjon og relativt høy rente vil prege kjøpekrafta, men det kunne vært verre. 

-Vi tor ikke på krise i norsk økonomi. Fallet i boligprisene ser verken ut til å være kraftige eller langvarige, sier hun. 

DNB tror også vi vil se nedgang i prisene. Folk vil være mer forsiktige og prissensitive, noe som får butikkene til å holde prisene. Dette kommer til å prege 2023, sier sjeføkonomen. 

Noen punkter fra DNB-rapporten

  • Verdensøkonomien vil bremse i 2023, etter en overraskende sterk oppgang i fjor tross en
    dramatisk pris- og renteoppgang.
  • Med lavere sparebuffere og en fortsatt svak utvikling i
    kjøpekraften, tror vi at vestlige forbrukere setter tæring etter næring i år. Det vil føre med seg økonomisk stagnasjon eller mild nedgang, både her i Europa og i USA.
  • Et kraftig oppsving i kinesisk økonomi, utløst av den spektakulære snuoperasjonen i pandemi- og boligpolitikk på tampen av fjoråret, vil bidra til verdifulle vekstimpulser til global økonomi, men også til høyere globale råvarepriser.
  • Inflasjonen i industrilandene ventes likevel å avta raskt og mye gjennom 2023, ettersom prisene på varer, som økte usedvanlig kraftig gjennom pandemien, i en periode flater ut eller faller i kjølvannet av oppløste flaskehalser. Straks denne effekten er uttømt, venter vi imidlertid at inflasjonen stiger igjen, og etablerer seg over sentralbankenes mål.
  • Årsaken til det er fortsatt stramme arbeidsmarkeder og uvanlig høy lønnsvekst, i kombinasjon med langsiktige trender knyttet til økt proteksjonisme, de-globalisering og energi- og klimaomstilling.
  • Den gjenstridige inflasjonen vil prege pengepolitikken. De vestlige sentralbankene når trolig rentetoppen i løpet av første halvår i år.
  • Selv om DNB tror at rentene vil avta noe fra våren 2024, anslår banken at den blir liggende på et vesentlig høyere nivå enn det som det siste tiåret har blitt omtalt som nøytrale nivåer.

Se heler rapporten her