Fra “hyttebom” til hytteboom
Da markedet snudde, takket bedriften nei til koronamidler de fikk fra Covid-19 kompensasjonsordning. Hyttesalget på Frosta fikk medvind etter en tøff nedstenging våren 2020.
Landshaug Utbygging AS er relativt nyoppstarta Utbyggingsselskap. Virksomheten har fått regulert et stort område ytterst på Frosta med utsikt mot fjorden og Trondheim. Planen er å selge 80 hytter fordelt på flere etapper, i tillegg til et 20 talls boliger. Daglig leder Jan Lutdal forteller at de skulle ha flere hytter ferdige til sommeren i fjor, og at de sto klare til å markedsføre de siste prospektene da koronaen førte til nedstenging på Frosta. Like etter stengte hele landet. Det ble forsinkelser i arbeidet og stor usikkerhet om fremtiden.
– Alt var usikkert, vi visste ikke hvor lenge det kom til å vare og hvordan situasjonen ville påvirke økonomien til folk. Vi tok en sjans, og nå kan vi glede oss over at alle våre ferdige hytter er solgt, sier Jan Lutdal. Det er kun 3 stykker som skal være ferdige på forsommeren som er tilgjengelige i markedet i inngangen til påska.
2020 viste seg å bli et godt år for salg av fritidsboliger, og Eiendom Norge viste til gjennomsnittlig prisøkning på 5,5 prosent på hyttekjøp i Norge og økt salg i volum på hele 35,8 prosent sammenliknet med 2019. Oppgangen i både priser og omsetningsvolum overgår alt vi har sett tidligere, kunne Eiendom Norge fortelle til E24. Trenden har fortsatt inn i 2021. Med stengte grenser, velger nordmenn å kjøpe fritidseiendommer.
Takker nei til koronastøtte
Landshaug Utbygging As har på sikt store ambisjoner når det kommer til utvikling av området på Frosta. Da situasjonen fortsatt var usikker med tanke på salg, søkte Landshaug Utbygging AS støtte fra den loklale kompensasjonsordningen. De fikk bevilga 50 000 kroner til ekstra markedstiltak.
– Vi gikk fra en vanskelig situasjon der vi falt utenfor de ordinære kompensasjonsordningene til en positiv endring i hyttemarkedet. Vi har tjent godt på salget, og tenker at det er andre bedrifter som heller bør få vår del av kompensasjonsordningen som er alt for liten. Derfor takker vi nei til midlene, sier Lutdal.
Han er kritisk til kompensasjonsordningene, og mener at næringslivet må betale alt for stor del av smittevernstiltakene. Lutdal viser til bedrifter som er hardt rammet av nedstenging og strenge smittevernstiltak.
-Det er håpløst å drive næringsliv for dem som over natta mister muligheten til å drive samtidig som regninger skal betales, det er viktig at lokale og sentrale myndigheter kommer med gode kompensasjonsordninger som treffer. Mange faller utenom, og kompensasjonsordningene er en dråpe i havet, sier Lutdal.
Kompensasjonsordninger
MÅ TREFFE: Daglig leder Jon Uthus i NiV sier at forventingene til kompensasjonsordningene er høye, og at dagens ordninger på langt nær dekker de faktiske kostnadene bedriftene har.
Daglig leder Jon Uthus i Næringsforeningen i Værnesregionen støtter viktigheten av å komme med kompensasjonsordninger som treffer godt.
-Det skapes en forventning når myndighetene går høyt ut i forbindelse med nye ordninger. Næringslivet blir hele tiden utfordret på dugnad og ordningene klarer på langt nær å dekke opp de faktiske kostnadene som bedriftene har. Dugnadsbegrepet er i ferd med å bli ødelagt og det er spesielt reiseliv, arrangement og serveringsbransjene som er hardest rammet, sier Uthus.
Dette er kompensasjonsordningene
Frosta har fått 250 000 kroner i lokal kompensasjonsordning til virksomheter i kommunen som er rammet av smittevernstiltakene i forbindelse med koronapandemien.